Jesus es el señor de San Pedro

Naar det naa er akkurat ei uke siden sist, sitter jeg igjen paa samme internettkafe og skriver. Med mange timer spanskkurs paa ryggen, tror jeg spraaket mitt har kommet seg betydelig, men jeg har mye igjen aa laere, og det er derfor bra jeg skal ha to uker til. Livet paa spraakskole er bra. Jeg maa si at jeg nok er blant de mest serioese studentene her omkring, da livet i San Pedro revolverer rundt utelivet og festinga til turistene, og jeg bruker mesteparten av dagene mine paa aa studere og legge meg tidlig. Laerenen min heter Litia og snakker som morsmaal Tzutujil, ett av Guatemalas 24 mayaspraak, og spansk som andrespraak i tillegg til noe engelsk. Vi prater og hun laerer meg spansk 6 timer hver ukedag i disse tre ukene. Hun er streng, men vi har likevel en loes tone med mange bromas (vitser). De som er herfra i San Pedro er mayaer. Folk er generelt veldig fattige, men kvinnene gaar likevel i flotte, fargerike klaer til alle tider, som gjoer det litt komisk aa se paa de rike turistene som meg laffe rundt i utslitte klaer, i et forsoek paa aa fullstendig leve ut minimalismestilen, mens de lokale, med maanedsloenn paa rundt 500kr, smiler og rynker paa nesa.

Klasserommet mitt

Folket her er ogsaa veldig religioese. Det virker som de mayanske religionene er i ferd med aa doe ut, og rundt 70% av befolkninga her i San Pedro er katolikker, andre er evangelister, og det finnes til og med et joedisk trossamfunn her, derav en israelsk restaurant jeg ennaa ikke har proevd ut. Husene er fargerike og malt med alle slags skrifter og malerier, og budskap fra kristendommen. I familien jeg bor hos jobber faren, José, som laerer midt paa dagen, mens kona, Maria, lager frokost og lunsj til meg og de to andre som bor der, foer hun drar paa en lokal restaurant, der hun jobber 7 timer om kvelden, 6 dager i uka. Maria er utrolig hyggelig, og lager veldig god mat, noe forskjellig til hvert maaltid. I tillegg til familien, bor jeg ogsaa med Alicia og Mike, et ektepar i foertiaara fra Montana, USA. Saa ved maaltidene gaar praten baade paa spansk og engelsk, da Mike ikke snakker saa mye spansk ennaa. 

Her bor jeg!

Ei typisk gate i turistsentrum i San Pedro

Paa vei til skolen, med en av byens mange hunder

I helgene er det ikke undervisning, og i gaar var jeg derfor med paa en tur i regi av skolen, til La nariz de indio (indianerens nese, et navn som skyldes at fjellformasjonen ser ut som et ansikt i profil), en fjelltopp med fantastisk utsikt over lagoen. Derfra gikk vi ned paa baksiden av fjellet og havnet i Santa Clara, en liten landsby med kun lokale mayaer, og oss. Paa markedet her spiste jeg den beste ananasen jeg saa langt har spist i mitt liv, og jeg innser verdien av kortreist mat. Tilbake i San Pedro, etter aa ha blitt fraktet staaende i gruppe bak i en pickup langs veiene som slynger seg nedover fjellene (saa bratte asfalterte veier finnes ikke i Norge!), dro jeg paa kvelden ut paa Buddha Bar, der jeg snakket med guatemaltekere, europeere og amerikanere og spilte biljard. Midt i live-musikken i tolvtida kom politiet og stengte stedet, sannsynligvis fordi de var i daarlig humoer, og jeg spaserte hjem. 

Etter naa en rolig soendag med hjemmelekser og god mat, passer det bra aa fortsette med spanskundervisninga i morgen. Jeg sier som vi sier her, hasta luego!

La nariz de indeo

(landsbyen nest naermest er San Pedro, liggende inntil volcan de San Pedro)

 Jesus es el señor de San Pedro