Volcanes, trønders y fiestas

Naa sitter vi to glade troendere paa internettkafe i San Pedro. Ove kom hit i gaar, fra Quito, Ecuador, og jeg dro over innsjoen for aa oenske han velkommen i Pana. Vi tilbrakte store deler av kvelden i San Pedros beste mohitobar, der vi ble kjent med noen tungt tatoverte tjueaaringer fra hovedstaden som ga oss nummer vi kunne ringe hvis vi skulle dit. Mike, deleier av baren og eier av tre hunder som spaserte rundt barkrakkene, serverte oss mohitos med selvplukket mynte i tillegg til "mystery shots" som fulgte med hver mohito. Senere paa kvelden fikk vi hoere at det var mulig aa se flammer fra den ene av vulkanene rundt innsjoen, den stoerste og eneste aktive, og vi loep sammen med noen amerikanere for aa se etter flammene, men uten hell. Vi gikk noenlunde tidlig til sengs (festene her starter noksaa tidlig paa kvelden), siden Ove kun hadde sovet en liten time forrige natt. 

Ove spiller paa gitaren min paa hostellrommet,

damn, he's rockin'

Dagen foer Ove kom til Guatemala, var jeg med en gruppe fra skolen aa gaa til toppen av volcan San Pedro, en noksaa lang tur. Fikk oppleve litt mer skog enn tidligere, da vi i forrige ekskursjon ikke gikk gjennom like frodig terreng. Guiden Manuel framfoerte en selvkomponert rap paa spansk for meg etter at vi hadde snakket sammen om musikk og jeg proevde aa huske teksten paa en Klovner i Kamp-laat jeg trodde jeg husket bedre enn jeg gjorde, men til stor glede for Manuel da jeg rappa det jeg huska. Utsikten var noksaa lik som paa den forrige ekskursjonen, men litt fra en annen vinkel. Hoeydepunktet var aa faa servert ananas og vannmelon av Will, en medisinstudent fra New Orleans, da vi hadde gaatt tre timer, uten frokost. Will var ogsaa med da vi forrige uke var en gjeng som gikk langs bilveien gjennom to landsbyer langs innsjoen for aa komme til den tredje, San Marcos, som visst nok er himmel paa jord for de som lever for yoga, meditasjon, sjamaner, ut-av-kroppen-opplevelser, veggismat og alt annet New Age. Med hoeyere priser enn i San Pedro, og mange luksusvillaer ved vannkanten i naerheten, fikk jeg ogsaa inntrykk av at dette var et sted man kan betale litt ekstra for en virkelig laidback ferie. Jeg har en mistanke om at jeg ville blitt litt lei av aa hoere konstant prat om alt oekologisk og bruk av ordet "kjemikalier" som et bannord, skulle jeg blitt der, og foretrekker derfor en god kombinasjon av laidback og party, slik det er her i San Pedro. 

 Vi setter "leir" paa 3020m

Utsikt fra toppen, ned til Santiago og bort til den 

stoerste og aktive vulkanen lengst til hoeyre

Paa fredag sa jeg hadet til min maestra Ligia ved skolen, noe trist, men ogsaa godt aa kunne ta det mer med ro naa, etter aa ha jobbet ganske hardt i tre uker. Kjoepte meg ei barnebok paa spansk, og ser fram til aa praktisere de kommende maanedene, selv om det naa ogsaa blir litt troendersk. Ove er heldigvis interessert i aa laere mer selv, og vi skal proeve aa snakke litt paa begge spraak. Vi sjekket inn paa et av de billigste hostellene her, der vi skal bo et par dager foer vi drar videre dit vi bestemmer oss for. Vi tok en gaatur til nabolandsbyen i dag, der jeg kjoepte meg tre baller jeg har lyst aa laere meg aa sjonglere med, og vi gikk innom noen lokale kunstgallerier og kom i snakk med malere der som viste oss rundt i galleriene sine. Naa kryper det mot kveld her i San Pedro, og det betyr at vi skal bevege oss oppover Gringo Lane, paa jakt etter noen kjente fjes, noe det for min del begynner aa bli ganske mange av, og gli inn i kvelden med noen Gallos og kanskje noen mohitos, hvem vet. 

Jeg og Ligia, merket ikke hvor lav hun var 

foer vi stilte oss opp sammen

Paa veien til San Marcos